Humor er evnen til å oppfatte noe som morsomt. Humor er en mulighet hos mennesker, objekter eller situasjoner til å vekke en følelse av morskap, underholdning, moro og latter hos andre mennesker. Begrepet omfatter en hvilken som helst form underholdning eller menneskelig kommunikasjon som vekker slik følelser, eller som gjør at mennesker ler eller føler seg lykkelige.
Noen trekk i humor er felles for mange kulturer og folkeslag, men det er typisk at forskjellige kulturer eller subkulturer har deres egne former for humor. Dette skyldes at humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker.
Akkurat som grupper har deres egen humor, har også hver enkelt person sin egen humor. Humor krever også at man er innforstått med et miljø eller en felles kunnskap. Derfor vil noen mennesker kanskje ikke finne eksemplet nedenfor morsomt da det krever noe kunnskap om data og rave.
Eksempel på humor:
Det er latterligt å påstå at dataspill påvirker barn!
Hvis f.eks. Pac-Man hadde påvirket barn født på 1980-tallet, da ville vi i dag ha en mengde unge, springende rundt i mørke rom og spise piller mens de lytter til monoton og ensformig musikk.
Humor eller gråt er metoder til å leve med uovervinnelige problemer. Hvis man ikke kan le av problemerne , da skal man gråte. Det er også omvendt: Stor sorg kan først bearbeides endelig, når humoren tar over. Det er den klassiske sammenheng mellem tragedie og komedie:
Den der tager spøg kun for spøg, og alvor kun alvorligt, han har forstået begge ting meget dårligt. («Gruk» av danske Piet Hein).
Mel Brooks definerte en gang forskjellen mellom tragedie og komedie med følgende sammenligning:
Når en person sklir på et bananskall og faller ned i et hull og slår seg ihjel er det komedie, men når jeg skjærer meg i fingeren er det tragedie.
Humor er ikke bare ironi, den kan også ha en kjerne av ondskapsfullhet.
Øl er en samlebetegnelse på alkoholholdige drikker brygget på korn. Øl er kjent fra oldtiden og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. Også i Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen.»
I første omgang var altså boten på tre øre, dvs verdien av en halv ku. Hvis en bonde fortsatte å se bort fra plikten til ølbrygging, steg straffen, og han kunne bli dømt utlegd (altså landsforvisning) [1] og fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til jul de siste tre årene. Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen. Gulatingsloven opererer også med begrepet ølførhet: Ingen kan erklæres umyndig så lenge han har sitt vett, er hestefør og ølfør! [2]
I eldre tid ble norsk øl laget av bygg eller havre og tilsatt f.eks bark for å gi brygget smak. Humle ble en del av oppskriften i det 12. århundret, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging. Dansk øl ble brygget med pors og malurt, inneholdt lite alkohol og smakte surt. Folk kjøpte derfor heller tysk øl om de hadde råd, siden det var brygget på humle og smakte søtt i stedet. [3]
Norsk øl brygges i dag vanligvis på humle og malt av bygg. Enkelte ølslag bruker hvete. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle. Humle er den dyreste ingrediensen i ølbrygging, og var avgjørende ved brygging av «India Pale Ale», som ble brygget i Storbritannia og nådde frem til salgsstedet i India ca tolv måneder senere. Ølet ble luftet før avreise for å minske faren for alvorlige eksplosjoner under frakten. Det høye humleinnholdet gjorde smaken overveldende bitter i ferskt øl, men når det kom frem etter å ha krysset ekvator to ganger, var smaken mildnet til noe som av flere beskrives som «hvitvin». [4]
I Norge er det tradisjon for lokale bryggerier, selv om større selskaper i stor grad har tatt over. Det største norske bryggeriet er i dag Ringnes, som i sin tur er eid av danske Carlsberg. Andre store bryggerier er Hansa og Aass. Mesteparten av ølet som blir solgt i Norge er norskbrygget pilsnerøl.
Begrepet fatøl blir idag ofte brukt om øl som er lagret på tanker. Tradisjonelt sett brukes denne betegnelsen om et øl som har vært lagret på eikefat. Denne lagringen gjorde at ølet fikk en noe dypere farge enn pils og en mer utpreget smak.